Er det ikke herlig å leve når balansen viser konsekvenser av helgas kromspring?
Jeg er dreven på å dra kortet, for å si det sånn. I midten av måneden tenker jeg alltid “Oh shit, nå må jeg begynne å spare!”, noe som selvfølgelig betyr “Fu*k!!!! Nå blir’e kjipe dager i møte til neste lønning!”. Jeg bruker opp rubbel og bit. Sparing, hva er det? Jeg har ingenting å spare til, bortsett fra til leilighet, men det virker så langt fram i tid at jeg ikke klarer å se enden på lunta. Derfor svir penga i lomma hver gang jeg beveger meg utenomhus.
Jeg tror jeg bruker en god slums med penger på fastfood. Why!? spør jeg meg selv. Hver gang jeg kjøper calzone eller noe anna micromat, er den halvstekt og klissete. Deigen sklir kvalmendes ned, mens jeg pøser på med en halvliters brus til tredve kroner. Møkkamat, møkkabutikk. Derfor spiser man ute. Og litt fordi jeg ikke klarer å være hjemme til alle døgnets tider og alle døgnets måltider!
Skulle gjerne hatt dobbel lønn av hva jeg har nå, så kunne jeg spart litt til BSU. Fornuftige Caroline.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar