Hotel Lillehammer; sex og intriger

Jeg lever i en såpeopera. Jeg spiller en av hovedrollene.

Jeg improviserer stort sett hele tiden, og jeg kan uten å overdrive fastslå at en av de gamle klisjeer i alle fall stemmer: Virkeligheten overgår fantasien. Utrolig nok.

På tross av at jeg ved gjentatte anledninger har svidd både fingre og tær, skyr jeg på ingen måte ilden. Men begynner å bli lei. Jeg tror en statist rolle hadde passet meg mye bedre. Da kunne jeg kanskje kommet med en liten kommentar i ny og ned, men egentlig ikke ta del i selve"spillet". Genialt.

Er det en makt kamp, eller en følses ladet kamp? For meg; ingen av delene. Jeg får bare "godt betalt" jeg. Det hørtes kanskje litt slutty ut, men det er case'n.

Menn er enkle og feige. Enkle på den måten at du kan bare rive av deg klærne, og du har de akkurat der du vil ha de. Feige fordi de unngår ubehagelige situasjoner. Ved å unngå noe, gjør du det verre. Men skjønner de det? Nope, ikke i det hele tatt. Hva med å stå på sitt og si sin mening til en hver tid? Ærlighet varer lengst og intriger varer nesten like lenge!

Kvinner..hm.. Hva kan vi si om oss kvinner? Enkle? Nei. Vi er vanskelige som faen. Vi er fullt klar over det og vi ELSKER det. Uten tvil. Men jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor kvinner er så maktsyke? Hallo, man eier ikke personer. Det er ikke noe vits i å være super bitch. Åh, blir provosert!

Sinte eks-kjærester er satt på vent. Jeg kan knapt vente på neste episode..