Imagine a future moment in your life where all your dreams come true. You know it's the greatest moment of your life and you get to experience it with one person. Who's standing next to you?
Er dette noe man kan svare på i en alder av 21 år? Og hvis man føler at man kan det i en så ung alder, er man da ung, dum og naiv? Eller er man bare ung og prøver å finne sin plass her i verden, og klamrer seg fast i den personen som står en nærmest der og da? For et år siden ville jeg kanskje klart å svart på det.. Om to år vil jeg kanskje klare det.. Men nå? Nei.. Men jeg tror ikke at dette har noe med alder å gjøre, men om hvor hen i livet du står. Om hvem som er der og ikke er der.
Man har bare ett liv, man er bare ung en gang, så hvorfor være avhengig av den ene personen som du eventuelt ville hatt ved din side når alle dine drømmer går i oppfyllelse? Hvorfor ikke bare være stolt av den du er og det du har fått til og la det være nok?
bra innlegg. det er viktig å stoppe opp å tenke over ting!
SvarSlett