Hate is safer than love

Kjærligheten opptar oss mennesker.

Hadde den ikke gjort det ville vi ikke fortsatt å lage filmer om den.

Filmer som Love Actually.

Hva er det med kjærligheten som gjør at mennesker er villige til å gjøre hva som helst for å få den de elsker?

Hva er det med kjærligheten som gjør at hele kroppen, hele sinnet, hele hjertet lengter etter den ene?

Hva er det som gjør at hele deg kan opptas av en person?

At det ikke går ett minutt uten at du tenker på den?

At selv i drømme ser du denne personen?

Det skjer gang etter gang, og hver gang er man overbevist om at dette er den ene.

Dette er den du leter etter. Og som oftest tar man feil. Noe skjer.

De skuffer, du skuffer, noe stemmer ikke. Men en gang.

En gang kommer det en som ikke skuffer. En du er villig til å gjøre alt for - selv dø.

Og da kommer frykten. Hva om denne personen ikke liker deg! Hva om du skuffer den?

Alt du vil er å være perfekt for denne personen , slik den er perfekt for deg.

Du vil gå med dem, i snøfall, hånd i hånd. Kjenne varmen fra hverandre.

Dytte hverandre ned i snøen og lage snøengler.

kaste uskyldige snøballer på hverandre, lage små snølykter og kysse i lyset fra dem.

Du vil ha det som er på film.

Du vil ha ekte kjærlighet, men du er redd for hva det vil gi.

Eller hva det ikke vil gi.

Men du vil ha det.

Gi meg litt kjærlighet, I need it.

It’s a quarter after one, I’m all alone and I need you now.
Said I wouldn’t call but I lost all control and I need you now. 
And I don’t know how I can do without, I just need you now.