Kall meg Bjørn Dæhli

Da jeg var på vei ut døra i dag tidlig, var det noe som ropte til meg: "Caroline! Klor deg fast i dørkarmen, skrik etter hjelp, du trenger søvn!" Og det var akkurat det jeg hadde lyst til å gjøre, løpe opp og sove til reven tok meg. Men nei da, ut på tur, aldri sur. Dermed var jeg på Sjusjøen på bortover ski. Helt alene i verden. Eller, det er vel kanskje å overdrive, men det føltes nå hvertfall sånn. Jeg har ikke så mye morsomt å dele med dere i fra mitt forsøk på å være sporty i dag, men jeg så en mann tryne skikkelig i løypa. Da lo jeg godt, frem til jeg innså at jeg sto midt på fjellet alene og lo av en middelaldrende mann som falt på ski, da slutta jeg, for da syns jeg selv at jeg var nokså tragisk.


For at ikke mamma skal få en mental break down når jeg flytter, prøver jeg sakte men sikkert å bli litt irriterende. Eller vent, det syns hun allerede. Jippii, en mindre bekymring.


Vurderer å begynne å meditere eller noe. Vil liksom virkelig gå inn i meg selv (på en ikke seksuell måte). Jeg driver å melder meg ut og prøver å være asosial. Kjempe gøy. Så nå sitter jeg å koser meg med mine beste venner i heeeele verden; Haley, Peyton, Brooke, Lucas og Nathan. Peyton har det litt vanskelig akkuratt nå, så hun og Luke har dratt for å se ann situasjonen med faren hennes. Ellers er det bare fryd og gammen i vennegjengen.

TENKE er ukas stikkord. Jeg har noen meget viktige avgjørelser å ta.

Spotify kan ta seg i RÆVA…

Ha en fin natt, alle der ute!