Tears and rain

Noen ganger kommer tårene mine helt av seg selv. Faktum er at jeg blir lett grepet av ting. Ser jeg en film eller hører en vakker sang som tar tak i meg, så sitter jeg der med tårer i øynene. Det skjer liksom helt naturlig. Jeg lever meg lett inn i det jeg ser og hører, og jeg kan la meg overvelde av følelser. Jeg blir lett rørt.

De siste dagene har jeg lyttet mye til en av de nydeligste sangene jeg noen gang har hørt. Tenk at det går an å skrive noe så nydelig. Jeg er fortsatt stum av beundring!

De fineste filmene, de beste bøkene, og den nydeligste musikken - for meg - er de som griper meg. De treffer meg rett i hjertet; de går inn i sjelen min og legger seg godt til rette der. De frambringer en ekte reaksjon i meg. Har du opplevd å høre noe som er så nydelig at du føler det langt inn i hjertet? At du kjenner en bølge med følelser drive gjennom brystet ditt? Noen slike opplevelser tar nesten pusten fra meg; de gir meg noe. Er det nå så uvanlig å bli grepet av noe som betyr noe? Jeg tenker at det må være en styrke heller enn en svakhet; at det gjør meg bedre i stand til å vise empati og være et godt medmenneske.

Når den døra først åpnes litt på gløtt, og tårene kommer, så kan altså demningen briste. Men gjør det nå noe om jeg gråter noen ganger? Jeg kan gråte av sorg og smerte, og jeg kan gråte av glede... og jeg har kommet dit i livet at jeg tør å gråte. Noen ganger er det bare godt. Jeg gjemmer ikke tårene mine. Når tårene kommer, så føler jeg bare mer; hjertet mitt slår.

Men jeg gråter ikke nå. Jeg bare tenker, føler og er...

Nå vil jeg ha regn, ikke snø, men regn. Jeg vil stå ute til jeg er gjennomvåt. Men jeg vil ikke stå alene. Vil noen stå sammen med meg? Bli med i regnet og tenk med meg, føl meg og vær deg selv, jeg vet du vil!

James blunt - Tears and rain