lørdag 14. august 2010

Høsten består av kjærlighet






Bedre sent enn aldri?

Da er bloggen oppe å går igjen! Jeg vil ikke si at jeg har ligget på latsiden, men; uten internett er det vanskelig å blogge.
Sist gang jeg skrev, begynte trærne å bli grønne, blomstene blomstret og fuglene sang våren inn. Nå er høsten her; igjen!! Høsten er vel min favoritt årstid. Jeg elsker den kjølige lufta, de fine fargene og gode strikkagensere og enda bedre skjerf. Ingenting er som å sitte inne en kald høst-kveld med kjæresten og en god film. Det brenner i peisen, mørkt ute, en kopp med kakao i hånda med masse krem! Nydelig.
Dere har vært vitne til mine fustrasjons utbrudd, og det kommer dere sikkert til å være vitne til igjen, men ikke i like stor grad. For omsider fikk prinsessa prinsen sin

På mandag begynner jeg å jobbe i ny jobb!! Kjempe spennende. Clas Ohlson, Strandtorget. Eller, fra mandag-onsdag skal vi være i gjøvik. På torsdag skal vi en uke til sverige, til et lite sted som heter Insjön, der skal vi ha kursing og team building. Kjempe gøy og litt skummelt.

fredag 7. mai 2010

Beklager, men jeg er våryr!


Takk for sist, kjære blogg lesere! Nå skal jeg starte med å unnskylde meg for at bloggingen har stoppet helt opp! Jeg har nå ENDELIG fått flyttet ut i fra pike rommet. Deilig. I min nye leilighet (bilder kommer senere) så har jeg desverre ikke fått fikset med nett enda. Eller pc'en min får ikke opp nett som ALLE andre får opp. Huff. Men, det er jo ikke riktig at mine sløvheter skal gå utover dere. Beklager på det sterkeste.

Nå som det er sagt, så hadde jeg tenkt å ta en lite oppdatering på livet mitt, men da hadde jeg sikkert sittet her i flere uker. Livet har i korte trekk vært en god og avbalansert berg og dalbane tur. Mildt sagt. Så da kan dere tenke dere selv.

Ellers så går jeg KONSTANT rundt å er våryr. Jeg elsker våren. Hestehov, grilling, fugler, grønt, lukten og det beste med alt er jo å pakke bort boblejakka. Ikke at det har skjedd enda da, men... soon i hope!

Jeg har fått noen henvendelser pr. mail i løpet av de siste mnd med en del spørsmål, som jeg kommer til å svare på etterhvert, så hang on, folks!

mandag 1. mars 2010

10 fakta om kroppen vår:

Menneskekroppen er spesiell. Her er ti ting du kanskje ikke visste.

1. Det tar 7 sekunder for maten å passere fra munnen til magen.
2. Et menneskes hårstrå kan holde 3 kg vekt.
3. Lengden av mannens penis er tommelens lengde ganger tre.
4. Lårbeinet er hardt som betong.
5. Kvinnens hjerte slår raskere enn mannens.
6. På hver fot har vi tusen milliarder bakterier.
7. Kvinnen blunker dobbelt så ofte som mannen.
8. Vi bruker 300 muskler bare for å holde balansen når vi står.
9. Man produserer opp mot halvannen liter sikkel per dag.
10. 300 millioner celler dør i minuttet i din kropp.

Bonusfakta: Kvinnen har alt lest hele denne artikkelen.
Menn ser fortsatt på tommelen sin!

Ærlighet varer lengst?


Litt usikker på det utsagnet i dette tilfelle, men...

Hahaha!

lørdag 27. februar 2010

Hockey, kebab og outfit

Hockey i oslo med Henrik, og verdens beste kebab etter kampen!






Mote blogger! Dagen outfit:

God helg!

torsdag 25. februar 2010

Dear Thursday!

Nå har jeg nettopp sagt hejdå til Tina, IGJEN. Trist. Men, en måned går fort. Annet enn det så prøver jeg å slutte å røyke. Så langt har jeg sluttet 27 timer og 21 minutter. Men i stede så har jeg blitt snusmumrik, sexy.
Hadde det ikke vært for alle vennene mine i tree hill de siste dagene, så hadde jeg nok ikke overlevd urinveisinfeksjonen min, så; jeg skylder dere.

Snart er OL over, glær . Fy faen for en teit tradisjon. Kunne ikke NRK hatt oth maraton eller noe i stede? Tror jeg skal sende en lang og saklig mail med masse gode forslag. Me love it. Sport kan man lese om i avisen, der står ALLE resultater. All sport uten om hockey da, seff. Når vi først er inne på hockey, så blir det Oslo i morgen for å se Vålerenga-Lillehammer. Herlig.

Hysterisk! jeg leste om 5 ting menn aldri må gjøre. Følg med og le med meg;

Uggs for menn; Æsj.. hva skjeeer med folk a? Skal plutselig gutter gå med uggs nå da? Ok, greit nok at det er kaldt ute, men det finnes da plenty av andre varme vintersko for menn?!! Dette må være en super klyse-sosse-look! Huff..
Brunkrem; hvorfor? det finnes da solarium? Å når gutter skal begynne å sminke seg, som da ikke har fått det inn med t-skje i fra fødselen av som oss jenter, da blir det stygt. Har en eks som brukte pudder en stund, å huff, å huff så ujevnt!
G-streng for menn;nei takk! Det finnes nesten ikke noe mer usexy på en mann, eller jo, bh ligger vel i samme kategori.. og kjole.. Truse er også sinnsykt ekkelt, gutter; hold dere til boxer'e! Så kanskje det motsatte kjønn forsetter å tenne ;)

Sykkelshorts; Hmm.. på gutter finnes ikke dette sexy. Ass'n blir nesten feminin og så får du deg plutselig en skikkelig overraskelse når personen snur seg, da ser du at penis og baller er klemt i en diger klump, og ber om hjelp til å komme ut. You see? Men på jenter der i mot, da er det sexy!


Kutt i øyenbrynet; Tja.. egentlig så digger jeg det ikke.. Men har sett noen gutter som kler det. Det er hvertfall bedre enn alternativene ovenfor!
HAHA! Jeg leste verdens morsomste overskrift; "Gutt lekte med tissen sin, måtte til rektor". Hallo?? Akkurat som om rektor ikke pleier å sitte å leke med sin? Alle gutter gjør jo det, gjør de ikke? Rart de finner det facinerende i en alder av..hm..f.eks. 28 år... Sært.. Men, tilbake til poenget; jeg syns alle gutter skal leke med tissen sin, å jeg syns hvertfall at alle jenter skal lov. Gå å lek, kjære små!
got to go, c u l8r

tirsdag 23. februar 2010

FWB=Bullshit, and you know it

Dere tror dere kjenner meg, men det gjør dere ikke. Og det betyr at dere ikke vet hva jeg kan utrette. Dere ser meg som en som har alle svarene. Det er ikke sant. Jeg vet kanskje ikke alltid hva jeg gjør. Men jeg skal prøve å gjøre ting bedre. Og når jeg begår en feil, for innse det, vi alle gjør det.. Da lover jeg å be om deres hjelp. Jeg klarer ikke dette alene. Men om dere tar en sjanse på meg, så vet jeg at vi kan utrette store ting sammen. Om dere tror på meg så finner jeg mot til å virkelig gjøre deres drømmer. John F. Kennedy sa:” livets mot, - er en vidunderlig blanding av triumf og tragedie. En mann gjør det han må, på tross av personlige konsekvenser. Til tross for hindringer, farer og påvirkninger.” Og det er hele moralens grunnstein.


Har dere noen gang sett tilbake på ting, å savnet det? Kjent etter en følelse som var der før som du gjerne vil føle igjen? Har dere noen gang savnet de positive tingene som har skjedd i livet deres? Savnet blikkene fra en spesiell person, eller savnet ordene den personen har sagt til deg? Har dere savnet en søt sms om kvelden før dere sovner eller det å våkne opp til en enda søtere sms?
Friends with benefits: is an agreement between two people who are both friends and physically attracted to one another to have a sexual relationship. Neither party is considered committed to the other, and both can start dating someone else at any time with no prior warning. A friends with benefits arrangement is not considered dating, a relationship, or even casual dating by most people who use the term. Kilde: Wikipedia

mandag 22. februar 2010

a weekend in the mountains


I helgen bar det til fjells. Torsdag (natt til fredag) dro jeg og Malin opp i forveien. Etter en lang gå tur i mørket, vassing i en meter snø, var vi omsider fremme på hytta. 2,5 minus inne, brrr..


Fredag hentet jeg og Malin, Roff, og senere kom Andreas og Marion. Lørdagen kom Henrik.


Helgen har bestått av øl, øl, øl, ol, mat, latter, kort, og GOD stemning.
Litt kjedelig å komme tilbake til hverdagen, herlig å drømme seg bort en helg og glemme at resten av verden er der ute. Prøv det selv.

torsdag 18. februar 2010

Til alle forvirra hoder der ute...


Msn, iPod, Lacoste, facebook, hårfarging, fotball, Gucci, dans, henge med venner, TV på rommet, et soverom i kaos med tørre brødskorper og inntørka kakaokrus, karakterer, ukeplan, lommepenger, sminke, treningstøy, kviser, sterke følelser i alle retninger; skikkelig sinna, usannsynlig lykkelig, stormende forelsket, eksamen, teite foreldre, urettferdige lærere.

Hormoner bruser igjennom kroppen som en tsunami og at gjør hverdagen består av vokseverk, slitene kropper, kviser, erigerte peniser, kropper i forandring og ømme bryster. Dette er en del av ungdommen. Akkurat slik skal det være. Det er en kaostid hvor det kan være vanskelig å holde fokus på det som er klokt å gjøre i forhold til egen framtid. Sånn er det og sånn har det alltid vært.

Make yourself a picture;
Tenk deg at du er 25 år: Du er kanskje ferdig utdannet politi eller sykepleier, frisør, rørlegger, fisker, mekaniker, lege, jurist, grafisk designer, filmskaper, skuespiller, musiker, psykolog, økonom, administrerende direktør, lærer, profesjonell fotballspiller, veterinær, astronaut eller kanskje snekker?

Kanskje du har en stilig garderobe, en sprek bil, en flott partner, egen varmtvannstank, søplebøtte, kjøleskap, egen bolig, dyr, barn, båt, hytte eller designer sko?

Kanskje har du reist jorda rundt, skrevet en bok, dykket i Thailand, blitt bestevenn med en kineser, skrevet et teaterstykke, sluttet og røyke, reddet et menneske, lært det italiensk eller spansk, klatret i Himalaya eller opplevd fullkommen lykke på en paradisisk strand?

Nice picture?
Hold på det, memoriser det, og ha det som et mål. Er du en som glemmer? Finn fram pc’en og skriv det ned. Det er nemmelig du som må ta styringen over drømmer og ønsker. Jeg har ennå ikke hørt om noen som ønsker å bli narkoman, tigger eller alkoholiker.

Vær nysgjerrig, hensynsfull og en god venn. Ha et positivt syn på andre mennesker, vær ærlig mot deg selv og andre, og ikke la andre påvirke deg til å ta dårlige valg. Selvsagt kan man snuble, men reis deg igjen å gå videre.

Difficult?
For deg som har en plan; er det lettere å holde ut urettferdige lærere, teite foreldre og hormontåke.

Men viktigst av alt; memoriser den tiden du er i nå. Stopp opp og nyt den, for før du aner ordet av det, så er ting så mye mer komplisert og vanskelig. Uansett alder, vil problemer alltid dukke opp og verden vil alltid være like urettferdig.

Så; kjøp deg dekkstift å dekk over kvisene, sitt på msn og chatt til langt på natt, heng med vennene dine, gjør lekser, men samtidig vær sosial, ta på deg den kuleste jeansen og de feteste skoene og gå ut og smil. Hvorfor? Fordi du er tenåring, vel!

Ps. Jeg er minst like forvirra som dere...

mandag 15. februar 2010

Kall meg Bjørn Dæhli

Da jeg var på vei ut døra i dag tidlig, var det noe som ropte til meg: "Caroline! Klor deg fast i dørkarmen, skrik etter hjelp, du trenger søvn!" Og det var akkurat det jeg hadde lyst til å gjøre, løpe opp og sove til reven tok meg. Men nei da, ut på tur, aldri sur. Dermed var jeg på Sjusjøen på bortover ski. Helt alene i verden. Eller, det er vel kanskje å overdrive, men det føltes nå hvertfall sånn. Jeg har ikke så mye morsomt å dele med dere i fra mitt forsøk på å være sporty i dag, men jeg så en mann tryne skikkelig i løypa. Da lo jeg godt, frem til jeg innså at jeg sto midt på fjellet alene og lo av en middelaldrende mann som falt på ski, da slutta jeg, for da syns jeg selv at jeg var nokså tragisk.


For at ikke mamma skal få en mental break down når jeg flytter, prøver jeg sakte men sikkert å bli litt irriterende. Eller vent, det syns hun allerede. Jippii, en mindre bekymring.


Vurderer å begynne å meditere eller noe. Vil liksom virkelig gå inn i meg selv (på en ikke seksuell måte). Jeg driver å melder meg ut og prøver å være asosial. Kjempe gøy. Så nå sitter jeg å koser meg med mine beste venner i heeeele verden; Haley, Peyton, Brooke, Lucas og Nathan. Peyton har det litt vanskelig akkuratt nå, så hun og Luke har dratt for å se ann situasjonen med faren hennes. Ellers er det bare fryd og gammen i vennegjengen.

TENKE er ukas stikkord. Jeg har noen meget viktige avgjørelser å ta.

Spotify kan ta seg i RÆVA…

Ha en fin natt, alle der ute!

Time to be honest

Har du noen gang vært redd for å si sannheten? Redd for å si hva du føler og hvordan du har det? Rett og slett vært redd for å åpne deg? Det har jeg. Det er jeg.

Hvorfor skal det være skremmende å være ærlig, når ærligheten ikke inneholder noe negativt? Hvorfor skal det være skremmende å åpne seg?

Livet er ett spill. Noen ganger går det din vei og andre ganger ikke. Enten eller, så er man nødt til å ta sjanser. Noen ganger taper vi og andre ganger vinner vi. Når jeg gir av meg selv, når jeg åpner meg 100% til en person så legger jeg hjertet mitt i den personens hender. Ta det, og gjør hva du vil med det. Det er opp til deg, jeg har mistet kontrollen.

I was blindfolded, but now I'm seeing
My mind was closing, now I'm believing
I finally know just what it means to let someone in
To see the side of me that no one does or ever will
So if your ever lost and find yourself all alone
I'd search forever just to bring you home,
Here and now this I vow
Nickelback – I’d come for you

torsdag 11. februar 2010

Songs to love and die for

Against the grain should be a way of life
What's worth the prize is always worth the fight
Every second counts 'cause there's no second try
So live like you'll never live it twice
Don't take the free ride in your own life
Nickelback-If today was your last day

By now you know that
I'd come for you
No one but you, yes
I'd come for you
But only if you told me to
And I'd fight for you
I'd lie, it's true
Give my life for you
You know I'd always come for you
Nickelback-I'd come for you

I've seen you cry,
I've seen you smile
I've watched you sleeping for a while
I'd be the father of your child
I'd spend a lifetime with you
James Blunt-Goodbye my lover

Houses burnt beyond repair.
The smell of death is in the air.
A woman weeping in despair says,
He has been here.
Tracer lighting up the sky.
It's another families turn, to die.
A child afraid to even cry out says,
He has been here.
James Blunt-No bravery

tirsdag 9. februar 2010

Guide til hvordan man får venner

Jo flere venner du har - jo kulere er du. Det er noe alle vet. "Det viktigste er ikke hvor mange venner du har, men hvor gode venner du har", er det mange som sier. For noe crap! Man blir ikke populær med bare to venner, vettu. Siden jeg er et prakteksemplar på dette, tenkte jeg å ha en liten guide til hvordan dere kan bli like populære som meg.

1. Dra på byen hver helg.
Her må du selvfølgelig velge ut de peneste og rikeste. Det er bare hyggelig om du slår deg ned ved et VIP-bord hos noen ukjente. Hell i deg masse champagne, og vips! Du er med i gjengen.'

2. All pr er god pr.
Jeg har meldte meg på Paradise Hotel, - ja, bare tenk hvor mange som vil være venn med deg da! Moralen er altså: All pr er god pr. Alle vil være venn med en kjendis. Du kan for eksempel starte en blogg og selge deg selv til Brun Og Blid eller OnePiece. En god start.

3. "Vær deg selv!"
Toppen av bullshit! Du skal ikke være deg selv - du skal være det andre vil at du skal være. Ellers kommer du ingen vei.

4. Følg strømmen.
Noen vil kanskje påstå at det er å være uselvstendig. Helt feil! Tilpasningsdyktig heter det. (Når skal folk lære?). For all del: Kjøp det alle andre kjøper, hør på den musikken som alle andre hører på, kle deg i det som er "in", og se og lær av de beste (Les: De med mest penger).

5. Ha god selvtillit!
- Men ikke for mye, så klart. Ingen vil være venn med en selvdigger.

6. Gi komplimenter til folk rundt deg.
Da får du det automatisk tilbake. Eksempel: Random 1: "Du er så pen!" Random 2: "Nei, DU er pen!" - Den enkleste måten å få selvtillit på. Dessuten skaper dette ordentlig god stemning.

7. "Ikke hør på hva mora di sier!"
"Tenk hvor kjedelig det var om alle var like", "du er den nydeligste jenta/gutten i verden!" Herregud, det sier hun jo bare fordi hun er mora di. Det vet du også innerst inne. Tips: De beste tilbakemeldingene er de du får på byen.

8. Sammenlign deg med andre.
- Gjerne de peneste av de pene. Modeller, for eksempel. Da har du hele tiden noe å strekke deg etter. Men jo penere du er, jo mer ydmyk skal du være. La alltid venninna di være litt penere enn deg. Ellers vil hun jo ikke ha deg med ut på byen. Og du må jo på byen!

9. Hold deg oppdatert!
Hvordan kan du bruke vennene dine (eller, bruke er kanskje litt feil ord... Støtte opp om interesser, kan vi heller kalle det!)? Er det noen frynsegoder å hente? Er faren til venninna di fotograf i Vi Menn? Har en kompis av deg luksushytte? Er det noen freshe båter, kjekke brødre eller gratis gavekort inni bildet?

10. Du kan aldri bli for masete.
Det er viktig at du ikke mister noen venner på veien. Husk: Jo flere venner du har, jo bedre er det. (Da har du alltid noe å gjøre!). Men det kan jo hende at dersom du blir dårlig til å holde kontakt, så vil enkelte misforstå og tro at du ikke vil være sammen med de lenger. Men du kan for eksempel sende en melding på Facebook i ny og ne. Spørre om det er noe spennende som skjer, for eksempel.

11. "Baksnakking er fy!"
Nok en stor misforståelse. Eksempel: Random 1: "Hun tror at hun er skikkelig deilig. Men det er hun ikke. Hun er skikkelig stygg!" Random 2: "Mhm! Jeg vet! Sykt irriterende!" <--- Dette er jo ikke å baksnakke! Det er bare å fortelle om situasjonen..! Å gjerne baksnakk alle til forskjellige folk, da digger de deg. Jeg lover!

12. "Still opp for vennene dine".
Det sier seg selv at du ikke får tid til å stille opp for alle! Det er bare egoistisk å tro at en med tusenvis av venner kan stille opp når som helst. Det holder at du passer på drinken til venninnen din på byen (og drikker litt av den underveis, så klart. Da gjør du henne bare en tjeneste. Så slipper hun å miste veska si). Å selv om du drikker deg drita full en gang eller to å flyr på en venn av deg, så har dette ingenting å si, venner igjennom tykt og tynt. Uansett alt, så slå i vei!

13. Overdriv.
Det er bare å overdrive. En fjær har blitt til ti høns. Kjempebra. Alle digger fete historier om hvor stor og sterk du er eller hvor mange liter med sprit du drakk forrige helg. Kjør på, det blir aldri for mye!

14. Alle vil være din venn.
Det er aldri kjedelig å være rundt deg. Det er hele tiden noe fett som skjer, og du har alltid noe spennende å fortelle eller bidra med. Jo mer sladder, jo bedre er det. Du har alltid noe juicy på lager. Så, sett i gang. Fortell meg om helgen din. Så kan jeg avgjøre om du er god nok for meg (og alle vennene mine).

Dedisert til RAA

The spring is comming

Jeg vet at jeg har dårlig med egene bilder på bloggen min, dette fordi jeg bor hjemme og ikke er i nærheten av pc i og med at jeg nesten ikke er hjemme. Når jeg omsider får meg leilighet (forhåpentligvis snart) kommer det masse bilder. Lover. Digital kamera mitt mangler lader og pc-kabel, men det får jeg på fredag. Elkjøp er utrolig treige, men finally!

Ellers så syns jeg at VOSS vann er meget fancy. Fantastisk og fabelaktig!
Etterveksten min er ca 3,5 meter lang nå. Irriterende. Tiltak å få ordnet det. Det var mye lettere å velikeholde blondt hår. Fint å være etterpåklok!
I går når jeg var på vei til jobb fikk jeg en skikkelig vår følelse. Herlig. Jeg gleder meg til snøen smelter og hestehoven kommer frem. Skinnjakke=savn. Prøvde å gå med det på fredag, men det er forsatt litt i det kaldeste laget.

Alle fine tøy sko på DNA, I wan't you all. Lilla, rosa, grønn og gul!

mandag 8. februar 2010

Tears and rain


Noen ganger kommer tårene mine helt av seg selv. Faktum er at jeg blir lett grepet av ting. Ser jeg en film eller hører en vakker sang som tar tak i meg, så sitter jeg der med tårer i øynene. Det skjer liksom helt naturlig. Jeg lever meg lett inn i det jeg ser og hører, og jeg kan la meg overvelde av følelser. Jeg blir lett rørt.


De siste dagene har jeg lyttet mye til en av de nydeligste sangene jeg noen gang har hørt. Tenk at det går an å skrive noe så nydelig. Jeg er fortsatt stum av beundring!


De fineste filmene, de beste bøkene, og den nydeligste musikken - for meg - er de som griper meg. De treffer meg rett i hjertet; de går inn i sjelen min og legger seg godt til rette der. De frambringer en ekte reaksjon i meg. Har du opplevd å høre noe som er så nydelig at du føler det langt inn i hjertet? At du kjenner en bølge med følelser drive gjennom brystet ditt? Noen slike opplevelser tar nesten pusten fra meg; de gir meg noe. Er det nå så uvanlig å bli grepet av noe som betyr noe? Jeg tenker at det må være en styrke heller enn en svakhet; at det gjør meg bedre i stand til å vise empati og være et godt medmenneske.


Når den døra først åpnes litt på gløtt, og tårene kommer, så kan altså demningen briste. Men gjør det nå noe om jeg gråter noen ganger? Jeg kan gråte av sorg og smerte, og jeg kan gråte av glede... og jeg har kommet dit i livet at jeg tør å gråte. Noen ganger er det bare godt. Jeg gjemmer ikke tårene mine. Når tårene kommer, så føler jeg bare mer; hjertet mitt slår.


Men jeg gråter ikke nå. Jeg bare tenker, føler og er...


Nå vil jeg ha regn, ikke snø, men regn. Jeg vil stå ute til jeg er gjennomvåt. Men jeg vil ikke stå alene. Vil noen stå sammen med meg? Bli med i regnet og tenk med meg, føl meg og vær deg selv, jeg vet du vil!


James blunt - Tears and rain

Every breath

Plutselig er det kaldt igjen når du ligger i sengen din, hvor alt ubevisst er lagt opp til to mennesker. Du ligger på den ene siden, den andre er ikke for deg. Dynetrekket lukter ikke han, og du tenker på hvordan du alltid glir deg litt mer mot midten når han ligger ved siden av deg.

Puten har ikke hodet hans på seg, og ikke ditt heller. Du kjenner ikke hånden hans ligge nær håret ditt mens du sover med ryggen til.

Realitene gjør for vondt de gangene dynen får en glippe på ryggen og den kalde luften siver inn og du presser øynene sammen selvom de allerede er igjen. Du føler ikke varmen hans nær deg, bare kulden. Du savner han. Du tenker på hvordan kroppen hans alltid gjør deg varm, og det eneste som er igjen er den pinende vissheten om at du vil kjenne det igjen. Og egentlig vil du ikke kjenne deg varm, du vil bare føle deg trygg. Du vil bare føle han.

Nettene er verst, når du vil være nær han uten å tenke på noe, uten å se hverandre. Du savner den varme pusten hans i nakken din mens han hvisker alle de riktige tingene. Du klamrer deg til de hvite laknene og du presser tennene sammen. Du har glemt hva du tenkte på hele tiden før han kom inn i hodet ditt. Hvorfor kan han ikke bare ligge ved siden av deg? Distansen er så stor, og alle de gode ordene hans hjelper ikke når han ikke er hos deg, når han ikke kan holde deg og du ikke kan føle han nær deg.

søndag 7. februar 2010

up dates:

Onsdag: Noen øl hos Henrik med Malin og Roff. Taco er nam.
Torsdag: Lettere redusert og på road trip med jentene (Siv Mari, Malin og Nadja) til Hamar i forbindelse med hockey kamp. Dette skjedde; Vi sitter i bilen med musikk og god stemning, klar for en svipp tur til Hamar. Etter et lite stykke på vei passerer jeg en politi bil som står på ett buss stopp, dermed gikk det i fartsgrensa resten av veien. Totalt noia. Vel fremme i Hamar skal vi finne vårt første stoppested; kondomeriet. Hysterisk opplevelse, og vi fikk kjøpt alt vi trengte. Deretter skulle vi finne Lefdal etterfulgt av 7-elleven. Siv Mari overtar kjøringa og vi svimer rundt i sentrum. Frem og tilbake, mange runder i rundkjøringer og opp og ned. Rush trafikk, digger det! Så på peppes for å spise oss gode og mette før kampen. Med hodene senket vender vi nesa hjemover etter et kjipt tap.
Fredag: Litt pilsing og en svipp tur på byen. Resten er ikke verdt å nevne.
Lørdag: Hockey kamp mot stavanger, tap. Irritert og lei. Rolig lørdag.
Søndag: Dunn nåw!

tirsdag 2. februar 2010

Hvis du visste at dette var din siste dag på jorden?


Hva ville du gjort, tenkt, hva ville vært din konklusjon, ville noen savnet deg, hvem elsket du mest?


Jeg satt og tenkte på dette og fikk nesten litt panikk. Om man ikke er Barack Obama, hva etterlater jeg meg om jeg dør i morgen? For det kan skje, du tror ikke det er deg før du er der.


Midt i livet kanskje, da du innser at alt du har oppnådd har mest sannsynlig vært for deg selv. Du har vært stor fornøyd med en over gjennomsnittet bra jobb og kanskje et hus. Og så har det sagt stopp i livet ditt. Og du har blitt fornøyd, selv om du sverget på å aldri bli A4. En robot i samfunnet. En av de som får det til å gå rundt. Full av informasjon du skal vite som gangetabellen og religion, et hus fullt av de rette møblene, og alle de rette klærne, det rette bestikket, de rette hobbyene. Du er som du har hørt og lært du skal være. Suksessfull.


Så dør du. Helt ærlig, et menneskeliv er som en løves liv, en edderkopp, eller en fugl. Vi kan kanskje tenke mer, men målet er det samme. Alle vil overleve i miljøet sitt. OG jeg sitter igjen med et inntrykk av at mennesker i seg selv ikke greier å leve sammen uten krig, sult og ødeleggelse.


Vi er den rasen som har faktisk greid å skade selve jorden vi går på. Vi ødelegger, for oss selv og andre raser. Ja, for jorden selv. Hva hjelper det da med velferdsystemer, artister og familier? Alt er liksom laget slik at vi kan "leve" med hvor ille verden står til. De tingene vi burde fokusere på, er blitt akseptert. Det er bare sånn at noen er fattig, det er bare sånn at noen steder kan man voldta alle kvinner og barn man ser, det er bare sånn at isbjørnene blir utryddet pga forurensing, det er bare sånn fordi vi er mennesker og alt må gå sin gang. Sånn er det bare!


Med tanke på situasjonen burde hele verden demonstrere, stå på felles grunn, tilbake til basis. Hvordan kan mennesker ønske å skade hverandre? Jeg er så forvirret. Er det sånn at mennesker blir gode eller onde ut i fra hvordan de blir sosialisert i oppveksten? At du kunne vært en helt annen om det ikke var for normene i ditt samfunn, og selve sjelen, selve dyret i deg er villt og ubestyrelig?


Om kjæresten din var en barnesoldat i et fattig land ville han drept og voldtatt som det passet han? At pappaen din ville stukket fra deg om du fikk Aids og dere bodde i Romania? At moren din ville solgt deg om dere bodde i Kina?


Hvis du døde, hadde livet ditt vært forgjeves, og ville kloden kanskje hatt det bedre, om ingen mennesker sto opp av sengen sin i morgen og aldri våknet igjen?


For la oss innse det, den nyter ikke godt av sladderbladene våre, av kinoforestillinger, biler, presidenter, bøker, våpen, klær, og alt det andre mennesker får hverdagen til å virke meningsfull med.


Har vi rett til å leve slik vi gjør her i Norge på bekostning av andre menneskers nød og jordkloden selv? Hvis dette var din og alle menneskers siste dag hvis du var tvunget til å være 100% deg selv, helt ærlig, uten å tenke på karriere, normer, regler og fremtid. Prøv å fri deg fra omstendighetene og vær en selvstendig stor tenker. Vær ditt egentlige deg. Se på stjernene og universet. Gjenfød deg selv på en måte, på den måten du var ment å være hele tiden, deg selv. Hva ville du gjort og tenkt?


Mange problemstillinger, og ingen konklusjon. I dag vil jeg ikke stå opp av sengen. Hvorfor? Det vet jeg ikke, jeg vil bare dra dyna godt over hodet og bli der. Jeg hater denne følelsen. Følelsen av å ikke ha en grunn fo å stå opp. Det er derfor jeg kom til å tenke på om hvis jeg visste at dette var min siste dag, er jeg da fornøyd med det jeg har oppnådd her i verden? Nei, overhode ikke. Derfor skal jeg stå opp å gjøre noe med det! Motivert og inspirert.


For tenk på de menneskene som ligger der, i sengen og faktisk vil stå opp, men som ikke er i stand til det? De som ligger å vet at de har kort tid igjen, tenker at de ikke er fornøyd med sine handlinger her på jorden, men som ikke får gjort noe med det?


Jeg vil ikke havne i den type situasjon, derfor er jeg på vei ut av sengen i dette øyeblikk. Å til dere som kjenner noen som ligger der og ikke har muligheten; vis dem at du virkelig setter pris på at du kan, og del alle verdens lukter, smaker, lyder og opplevelser med de! Å gjør det fort, i tilfelle; If today was your last day!

mandag 1. februar 2010

Hate is safer than love


Kjærligheten opptar oss mennesker.
Hadde den ikke gjort det ville vi ikke fortsatt å lage filmer om den.
Filmer som Love Actually.
Hva er det med kjærligheten som gjør at mennesker er villige til å gjøre hva som helst for å få den de elsker?
Hva er det med kjærligheten som gjør at hele kroppen, hele sinnet, hele hjertet lengter etter den ene?
Hva er det som gjør at hele deg kan opptas av en person?
At det ikke går ett minutt uten at du tenker på den?
At selv i drømme ser du denne personen?
Det skjer gang etter gang, og hver gang er man overbevist om at dette er den ene.
Dette er den du leter etter. Og som oftest tar man feil. Noe skjer.
De skuffer, du skuffer, noe stemmer ikke. Men en gang.
En gang kommer det en som ikke skuffer. En du er villig til å gjøre alt for - selv dø.
Og da kommer frykten. Hva om denne personen ikke liker deg! Hva om du skuffer den?
Alt du vil er å være perfekt for denne personen , slik den er perfekt for deg.
Du vil gå med dem, i snøfall, hånd i hånd. Kjenne varmen fra hverandre.
Dytte hverandre ned i snøen og lage snøengler.
kaste uskyldige snøballer på hverandre, lage små snølykter og kysse i lyset fra dem.


Du vil ha det som er på film.
Du vil ha ekte kjærlighet, men du er redd for hva det vil gi.
Eller hva det ikke vil gi.
Men du vil ha det.

Gi meg litt kjærlighet, I need it.
It’s a quarter after one, I’m all alone and I need you now.
Said I wouldn’t call but I lost all control and I need you now. 
And I don’t know how I can do without, I just need you now.

With tired eyes, tired minds, tired souls, we slept

Nå har jeg hatt en uke med ferie i fra blogg. Jeg har virkelig koblet helt ut. Så noen dårlige dager, mange fine sanger og en fest i øyer, senere, så er jeg tilbake.

Til tross for at jeg har hatt en uke ferie, så har ikke hodet mitt koblet av. Jeg har gjort meg mange rare tanker og blitt noen erfaringer rikere. Dette er det jeg har kommet frem til:

  • Hubba Bubba er kvalmt når du har to pakker i kjeften samtidig
  • Selvinnsikt er en fin egenskap. Hvorfor kan ikke alle ha den egenskapen?
  • Rykter er no dritt
  • Baileys er kvalmende i lengden
  • Øyer er et morsomt sted
  • Klatring er slitsomt
  • Jonathan from spotify er slitsom
  • En dag uten musikk er ikke verdt å leve
  • Falske mennesker er ikke verdt å bry seg om

Her er mine yndlings sanger om dagen;

Lady Antebellum - Need you now

Nickelback - If today was your last day

Legg de inn på din spotify playlist, å digg de med meg da vel!

søndag 24. januar 2010

Blank blogg

Hei alle sammen og takk for sist. Jeg skal ikke juge å si at jeg har hatt alt for mye å gjøre de siste dagene, så derfor har jeg ikke fått tid til å blogge, for det er ikke det som er case'n. Masse tanker, en forferdelig skrivesperre og ikke noe motivasjon. You see?

I helgen har jeg vært edru. Deilig, men også kjedelig. I morgen reiser Tina. Jeg gruer meg (veldig egoistisk tenkt, Caroline). Hun skal liksom ikke en svipp tur til syden, neida, hun skal til Nederland i en hel evighet. Men da har jeg en unnskyldning til å dra til Nederland, Me like.

Nå skal jeg gå inn i meg selv, og finne frem den kreative siden av meg, og skrive ett knall bra innlegg.. I dag eller en av de nærmeste dagene.

tirsdag 19. januar 2010

En lilje. To mennesker. En feil.


En lilje fordi det er yndlings blomsten din.

En lilje fordi du ikke liker blomstebuketter.

En lilje fordi tattoveringen din er så sexy.

En lilje fordi du er så søt når du hever på øyebrynet når du er nervøs.

En lilje fordi du er vakker.

En lilje fordi du er den du er.

En lilje fordi jeg savner deg.

En lilje fordi jeg er glad i deg.

En lilje fra meg til deg.

Jeg hever brynet når...

...folk ikke bruker stemmeretten sin. Kanskje en krig ville fått deg opp fra sofa'n? Dette er en god blanding av latskap, dumhet og uvitenhet.

...voksene mennesker piller seg i nesa og putter innholdet i munnen. And yes, I have seen it!

...folk går med fettete hår. Æsj.

...noen kjører jevnt i 70 km/t i 80-sona. Spesiellt når det ikke er mulig å kjøre forbi dem.

...en godt voksen ikke har vært utenfor Norges grenser. Det er bare veldig rart.

...jenter klør seg i skrittet (så det fint heter) hvert femte minutt. Doktor??

...folk fiser som om det skulle vært like vanlig som å pusse tenner.. Ekkelt!

...vektere tror de styrer verden. Hallo? Det er ikke min skyld at du ikke kom inn på politihøyskolen.

...18-åringer i kassa på Kiwi spør meg om legg. Eh, ser det ut som om jeg er 17??

Kjenner du deg igjen?

mandag 18. januar 2010

Kjære nordmenn


Kjære nordmenn. Vi skal være stolte. Vi skal være stolte av landet vårt, av alt vi har fått til. Jeg kan ikke se for meg hvor mange land som misunner oss ostehøvelen, elger, binders og fyllekulturen vår.

Kjære nordmenn. La oss heise flagget. Det norske flagget, vel og merke. La oss heve det høyt, og vise hvem vi er. Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem. La oss skåle, la Janteloven bli den nye Grunnloven, la Bibelbelte strekke ut sin Jesushånd og omfavne resten av Norge.

Kjære nordmenn. La oss fortsette i det ydmyke skisporet vi allerede er i. La oss fortsette å se dumt på folk som prøver å konversere med fremmede på bussen. Det er klart vedkommende enten er full eller desperat, og slike mennesker ødelegger våre overlegne verdier. Vi skal fortsette å ignorere uteliggere, vi skal se opp til fine fruer på Vestkanten i Oslo, og for all del: La Se & Hør bli det nye Dagbladet.

Kjære nordmenn. Vi har så mye å feire. Kongefamilien, for eksempel. Vi har en lysfontene, en engel, en tørrlagt partyberte, en konge som likner mistenkelig mye på faren til Albert Åberg og det beste av alt: En folkelig, kommende konge som avbildes på =Oslo i de stormende juletider.

Kjære nordmenn. Akk, vi har så mye å feire. Den norske kulturverden, for eksempel. Vi sverger til de edle tradisjoner. La Flåklypa, kjøttkaker i brun saus, fiskestenger og Tobias i tårnet smelte sammen i en harmoni av frihet. Vi har en eventuell statsministerkandidat med sigarettånde som representerer mannen i gata. Der drømmen om døgnåpent alkoholsalg, billig bensin og innvandringspolitikk samsvarer med vår fornektelse om at Norge er et lite og ubetydelig land i Nord. La det bli sikkert at Norge ikke er hovedstaten i Sverige. La McDonald's bli det ypperste av gourmet, la Tuborg bli det daglige melkeglasset, la CO2 bli lufta vi puster inn. Og please: La det være mann og kvinne. Fremtiden er i våre hender, ungdom, vi skal gå frem som et godt eksempel.

Norske mann i hus og hytte, takk vår store Gud. Ja, Gro, det er typisk norsk å være god. La russetiden foreviges, la barna i Afrika bli et fremmedord. La oss heve glasset, vi er unike. Ja, som Jesus sa det, vi er unike. Det er på tide å fokusere på oss selv. Norge er det landet i verden som gir mest bistand per innbygger. Nå er det nok. Vi har tenkt nok på andre nå. Det er på tide at vi tar oss selv på alvor. La bunaden bli skoleuniform, la nistepakke bli obligatorisk, la uttrykket: "Penger er trær, og trær har vi nok av", bli fasitsvaret i enhver barneoppdragelse.

Norske mann i hus og hytte, takk vår store Gud. La oss bekjempe ytringsfrihet, religionsfrihet, og for all del: La oss forby organisasjoner. Ungdom mot EU, Natur og Ungdom, Elevorganisasjonen - jeg kan nevne i fleng. Hva skal vi med slike organisasjoner? De bare motarbeider norske verdier! La meg bruke Natur og ungdom som eksempel. Som om ikke den norske naturen er bra nok!? Vi har fjellene, trollene, mose og bark. Vi har innsjøer, lofottorsk, flo og fjære. Hvorfor tror dere ellers 1 % av hele Japan forguder oss, der de bærer rundt på kamera og oversikt over alle suvenirsjapper.

Kjære nordmenn. La oss bære vikinghjelmen med stolthet, la oss rope "VI ER BØNDA I FRA NORD", mens vi holder oss edru hele uka, helt til vi slår på stortromma ved fredagskveld og endelig tør å si vår mening høyt i baren. La ytringsfriheten være forbeholdt julebordet. La soldatene i Afghanistan fremme vår stolthet. Ta deg en potet, litt surkål og et sanghefte med salmer, så skal vi se Nyhetene sammen - mens vi holder oss for ørene.


Amen.

Hvem er jeg?

Ungdomstiden er som kjent en dans på roser. En rosa sky med gratis sjokolade til alle og fred på jord. Blant disse sjarmerende vesener kalt ungdom, skiller noen seg mer ut en andre – selvfølgelig på grunn av deres modenhet og holdninger. I dagens samfunn finnes det mer eller mindre ni typiske ungdomsidentiteter som virkelig har funnet seg selv.

Den første, og kanskje beste i rekka er fjortisberta. Hun som har oppdaget hvilken herlig og innbydende farge rosa er, hun som så gjerne vil vise omverdenen hvor rik hun er som har råd til så mange ekte merkeklær fra Tyrkia, hun som har forstått at all oppmerksomhet er god oppmerksomhet, at jo mer hud du viser, jo mer interessant virker du, hun med jevnt og fint farget, platinablondt hår – og som liker å henvise til nettopp hårfargen sin når noen nevner intelligensen hennes. Jeg snakker om hun som har falt oppi brunmalingsboksen med trynet først, som ikke klarer seg EN dag uten mobilen sin og som foretrekker å slutte alle sms med ”koz og klemz”. Utrykket fjortis er ikke alltid en forbigående alder, men en tilstand. Det vil si at mange slike jenter alltid kommer til å beholde denne sjarmerende attituden – selv etter at de er passert 40.

Andremann ut er den tøffe og barske gangster-hip-hop-duden. Han som så praktisk bruker telt som bukser, som mener at Tupac er gud og som har sin egen definisjon på ordet respekt.Når han er ute og gjør gata utrygg, kan du føle hans enorme selvsikkerhet på mils avstand, man kan høre den groovy rytmen fra headsetet og gangen hans minner mest om en treåring som har driti på seg. På gutterommet henger en halvnaken Pamela Anderson i gjennomsiktig stringtruse, Aylar-kalender og en halvkul hylle fra Ikea stappet full med opplysningsrike og familievennlige dvdfilmer. Don’t mess with this man!

La meg få presentere nummer tre, den aldeles sjarmerende og appellerende skoleflinke og uskyldige tenåringen som aldri gjør noe galt. (Sånn bortsett fra å skippe leksene på lørdagskvelden i ny og ne fordi det er familiemiddag). Foreldrenes stolthet. Familiens ære, yndling, håp og fremtid. Karrierespiren. Ah, jeg snakker om den særdeles talentfulle og nærmest perfekte skapningen som smisker ræva av seg hos lærerne og gjerne tar ekstraoppgaver på fritiden. Medelever vil kanskje kalle vedkommende for en nerd, for en grå mus, for en taper, men sannheten er at de bare er misunnelige. Man kommer mye lenger med iq enn eq. Det har mamma og pappa sagt!

Over til den rake motsetning, nemlig bøllefrøet. Gutten i klassen som ikke legger skjul på sine konsentrasjonsproblemer, som digger å brife med sine selvutnevnte intelligente utsagt midt i timen og som gladelig forteller om alle problemene hjemme. Alle lærere suger, lekser er bare dritt, men sprit er digg og røyk er en del av imaget. Skulking er kult, og det å henge utenfor kiosker og kebabsjapper er både innholdsrikt og givende – uansett årstid, klokkeslett og ukedag.

Neste mann ut i rekka er den meget vellykkede og beundringsverdige snobben. Pappa-betaler-sjarm og merkeklær for alle penga. Man må være keeg, liksom. Det heter ikke hytta - herlighet da, det heter hytten! Akkurat som at man sier klokken, døren og jenten. Dette er noe alle burde vite. Man må ha brunkrem, bling i øret, kastesveis og Dior-solbriller. Ekte, vel og merke. Dessuten er det jo et pluss med hytte på Beitostølen, feriehus i Spania, golfkøller i garasjen og hus i kollen. Og ærlig talt, de kan jo ikke noe for at det er så rike – så slutt å være så misunnelig!

Nå over til sistnevntes fiende, nemlig den overrenslige og hygieniske freakern. Freakern som gjerne dusjer minst en gang i måneden (med uparfymert såpe, selvfølgelig) og som bruker sikkerhetsnåler i klærne for at de ikke skal bli ødelagte. Freakern som elsker å fremheve sin sprudlende personlighet, sin fantastiske aura og dype sjel ved å gå i fargerike og oppsiktsvekkede klær. Det som også er så fantastisk med disse ytterst spesielle menneskene, er at de skiller seg sånn ut fra alle! De søker på ingen måte oppmerksomhet, det bare faller i deres natur å være midtpunktet. Det at ca 70 % av disse ungdommene har til felles at de går på tegning, form og farge, prøver å lære seg kassegitar, hører på rock, punk og annen spesiell musikk er bare tilfeldig.

Nå over til de ungdommene med mening! De som virkelig står for noe, nemlig de politisk engasjerte. De som frivillig ser på Holmgang og Tabloid, som skriver positive og initiativrike innlegg til næravisen, som så originalt forbyr alt som har med krig og fattigdom å gjøre, og som demonstrerer selv om det er 30 minusgrader ute. Dette er ungdommene som har ambisjoner og mål i livet. Ungdommen som elsker å diskutere, som så politisk korrekt kan alle fremmedord – og selvfølgelig bruker de riktig i alle sammenhenger og som holder de beste og mest objektive foredragene i samfunnsfagtimene. Derimot hater de folk som tar seg selv høytidelig, folk som ikke er politisk korrekte, som bruker palestinaskjerf uten å vite hva det står for, folk som ikke har meninger, som ikke står for noe og det verste av alt: Folk med dobbeltmoral! Men ellers vil de ikke dømme noen, nei, man skal respektere alle!

Den som venter på noe godt… Her er sistemann: Den sofistikerte, voksne ungdommen. Den modne og ”åh-jeg-trodde-du-var-mye-eldre”-typen som foretrekker vin og kanapé i helgene, som gjerne overrasker kjæresten med konfekt og roser på døren og som skriver poesi på fritiden. Det at disse ungdommene ofte minner skremmende mye om sine foreldre, er nok heller bare ren tilfeldighet. Det å bare sitte i en lenestol foran peisen, med en kopp te i den ene hånden og en bok i den andre, kan faktisk løse mange problemer som stress, at du er overarbeidet og at du er så sliten av alle andre på din egen alder som er så barnslige og umodne. Dessuten kan du nå nye høyder gjennom yoga, en tur i parken og alt mora di sier.

Hva er det egentlig alle disse herlige ungdommene har til felles, tenker du sikkert – der du kanskje sitter med saggebuksa di nedpå knærne, med en stram, rosa topp med den kule playboykaninen på eller med ”Ja til likestillig”-tskjorte. Fellestrekket er at disse utstikkerne av noen ungdommer, som så fint går igjen overalt, mener de har funnet sin rolle og karakter i samfunnet. De mener de har funnet sin identitet. ”Dette er meg, liksom”.

Heldigvis har man litt tid på seg.

Usensurert blogg. Usensurert Audi.

I dag er jeg i det dype hjørnet. Jeg har masse på hjertet, men tørr ikke si det. Bloggen min er ikke så personlig. Det er noen tanker og følelser jeg har skrevet om, men svært få. Jeg har vaska meg i trynet med intim vask og vaska underlivet med sminkefjerner; -er dette personlig? Ok, for noen; kanskje, for andre; nei, ikke i nærheten. Jeg vurderer å ta bloggen min til ett nyere nivå, men vet ikke helt i hvilken grad ennå. Jeg er lite keen på å blottlegge hele livet mitt til hele verden, men ønsker å vise litt mer av meg selv som person. Jeg blogger fordi jeg elsker å skrive. Jeg blogger for å få ut fustrasjon og for å ha et tidsfordriv. Å ikke minst; for å få ut noe av det jeg har på hjertet, så jeg ikke snakker hull i hodet på de menneskene rundt meg. Jeg hater blogger om sminke og mote. Hvem faen bryr seg om hvilke mascara som er best, eller hvilke BH som gir mest push-up? Ikke jeg hvertfall. Å bryr du deg om hva "Lisa" spiste til middag for tre dager siden eller om at "Stine" drakk tuborg istede for carlsberg på festen på fredag? Lite interessant spør du meg. Jeg er en tanke/hverdags blogger.. Jeg skriver om min hverdag, men ikke til pungt og prikke. Skjer det en hendelse på butikken som jeg synes er morsom, så skriver jeg om det, men jeg skriver ikke at jeg var på kiwi i går å kjøpte meg 20 prince mild. You see?


Jaja... (Irriterende utsagn)

Eller så har jeg erfart at det er meget god plass i baksetet på en Audi A4. Det hadde jeg faktisk ikke trodd. Sikkert fordi at jeg er vant med en liten, snerten Mini Cooper. Så i baksete på en A4, er det mange muligheter. Vær kreativ og kos deg;)

onsdag 13. januar 2010

A heart made of glass

Sliten og lei. I dag er jeg skikkelig utenfor. Si noe feil til meg og jeg klikker. Se feil på meg og jeg dreper deg med blikket.

I min blogg er jeg veldig opptatt av å frem at livet er kort. Jeg syns at alle mennesker skal leve hver dag som om det var den siste. Men dette blir egentlig litt dobbel moral, for jeg følger ikke den leve regelen selv. Skal man ikke ta sjanser her i livet? Er det ikke viktig å tilgi? Benefit of the doubt er også ganske viktig. Men forandrer folk seg egentlig? Å er man villig til å "put your heart out there" for å se?

tirsdag 12. januar 2010

Noen som ser problemet jeg har utsatt meg for?


...Hvis du ikke skjønner det; i dag har min genitalia feminina externa, vært renset, porene lukket og det tilført fuktighet. Ansiktet mitt har forøvrig hatt en diskrèt duft av renhet. GET IT?

Blondine eller brunette?

Jeg begynner å bli lei av å være kinderegg. Helt ærlig. Jeg trenger en forandring snarest. Men hvis jeg farger håret mitt blondt igjen, så kommer jeg sikkert til å gå lei det også. Hva syns du? Men jeg tror faktisk at blondiner har det mer gøy. Ut i fra hva jeg husker?! Blondine eller brunette?



Hvis jeg vasker meg med denne blir jeg sikkert tynn ;)


Jippii, jeg har fått genseren min i posten i dag. Elsker den;) One tree hill <3




Jeg lo så hardt at jeg nesten måtte skifte underbukse av svaret. Jeg ble plutselig veldig glad i denne fantastiske tjenesten! Noe så genialt!

En fjortiss sine bekjennelser!


Jeg får ikke sove, og humøret er ikke på topp! Derfor sitter jeg å tenker på morsomme ting. Å i dag hadde jeg en HYSTERISK hendelse på jobben!


Jeg var fjortiss for ca 6 år siden, noe som kjennes ut som et helt liv siden. Jeg elsker å besøke 14iss-blogger og å overhøre "siste nytt" i en eller annen kø på strandtorget eller på en eller annen offentlig do. Nesten alle 14isser er klin like. Brunkreminnsmurte, platinablonde med håret stylet i beste tupert 80-tallshanekam bakover med trange bukser og kemboschwære narkisboblejakker. De kaller det "Bogstadveien-outfitten" i Oslo, og sikkert det samme her.


Idag overhørte jeg en intressant samtale på jobben. Tre jenter i dette kostymet kom inn på klatresenteret og satt å ventet på noen gutter som klatret. I mens de ventet snakket de om helgen som var. De snakket om Filip som hadde fingra Guro og Jeanette som hadde rota med tre fyrer på samme kveld. Jentene la ikke merke til at jeg fniste litt, fordi jeg kjente meg så godt igjen fra min egen fjortisperiode. Den ene jenta fortalte sine venninner at hun hadde knulla ("-jøss, bruker de fagutrykket også", tenkte jeg. I`m impressed!) med Karsten fra en eller annen skole, og at de hadde holdt på i senga til venninnas foreldre på hjemme alene-festen."Plutselig snudde han meg rundt og tok meg i bakfitta, asså!!" fortalte den unge fjortissen sine venninner.


Jeg med mine 21 år på baken satt som et tent og sjokkert lys/flamme. Jeg trodde ikke mine egne ører! BAKFITTA? Dette var mer enn mine ører trengte å høre. Jeg trodde jeg hadde hørt alt. Jeg innså der og da at det er en stund siden jeg var 14iss. Og det er jeg veldig, veldig glad for.

mandag 11. januar 2010

annoying

I dag føler jeg for å klage litt.. Jeg synes faktisk veldig synd på meg i dag. Føler liksom at jeg har stått opp med feil fot og at noen vil meg vondt.

Dama som skal leie ut leilighet OMGÅENDE er ikke heeelt oppegående. Nå har jeg og silja ringt tre ganger og hun kan ikke vise oss leiligheten fordi det er for kaldt ute. Irriterende!

Min kjære mini er forsatt syk. Gear kasse ønskes snarest..

Det er fryktelig kaldt på jobben og dette medfører at jeg ikke blir frisk, som igjen medfører til at jeg ikke får trent og strammet opp. Forsetter det å være så jævlig kaldt på jobben, så gidder jeg ikke jobbe før det blir vår..

Jeg har gått uten one tree hill i flere uker nå. Jeg flyr snart på veggen. Det er jo helt normalt å savne vennen sine, er det ikke??

Ellers så er det mye annet rart som jeg også irriterer meg grønn over, men som ikke passer seg å skrive her på bloggen.

Ha en faens fin kveld, folkens!

lørdag 9. januar 2010

Yesterday

I går var vi å så på Sherlock Holms på kino. Litt vel lang og kanskje litt kjedelig. Men en del gullkorn innimellom som fikk meg til å trekke på smilebåndet. Alt i alt en helt grei film. Utfordringen min var vel egentlig å sitte å holde kjeft i to og en halv time. Jippi, jeg klarte det! Jeg klarte også å la være å klikke på de to fnise bærtene bak oss. Det må da gå ann å holde kjeft på kino, eller hva? Klarer jeg det, klarer alle det!


Playstation er et tidsfordriv. Blogg er ett enda bedre tidsfordriv. Å sitte å se på at noen spiller playstation er tragisk. Så jeg og Silja gadd ikke se på at Ronny og Andreas lekte krigere, derfor satt vi oss på badet å drakk, spillte kort, skravla og hørte på musikk. Åh, for et tragisk liv jeg har. Vil noen bytte?


Nå gleder jeg meg til å prøve de nye renseproduktene og resten av kvelden er ennå ikke skrevet. Alt kan skje, og jeg er åpen for det.

torsdag 7. januar 2010

Fatso, you make me laugh

Brr.. Kaldt. Når det er 25 blå ute, da skjønner jeg ikke hvorfor jeg er Norsk. Kunne jeg ikke vært Australsk eller noe? Ligget på en herlig strand og slappet av (når jeg ikke surfet da, selvfølgelig). Så i mitt neste liv skal jeg ha sol og sommer hele året, å unne meg en tur til Norge tre uker i året, å det er i jula og i påsken. Gleder meg til å bli født på ny!





Jeg har forsatt ikke kommet over den kjipe hockey kampen i går. Huff, noe så tragisk. Jævla kløne spill, mildt sagt. Å til dere Storhamar fans; kyss meg i ræva!!





I dag har jeg endelig sett "Fatso" filmen. Hysterisk morsomt. Grunnen til at jeg lo så mye er sikkert fordi jeg har en syk humor. En syk pervers humor. Elsker å le. Gi meg noe å le av, da vel!!

onsdag 6. januar 2010

Elsk meg...

Hun sitter på den kalde asfalten. Gatene er fulle av mennesker som stresser fram og tilbake. Men hun stresser ikke, hun bare sitter der i sin indre ro og blir nedglodd av personer som ikke bryr seg. Øynene hennes er helt matte, men allikevel sier de deg noe. Øynene lyser frykt, men du kan også se et snev av håp, håpet om å få livet på rett vei. Hun er seksten år og rusmisbruker. Heroinen har tatt over livet hennes. Hennes daglige gjøremål er ikke som en vanlig tenåring sine. Hun trekker på gata, det er hennes jobb. Hun er i et miljø som ingen ungdom burde være i. Livet hennes har sklidd helt ut, hun er på veg i feil retning.

Dette var det første møtet med jenta som to uker senere ble min klient. Jenta som satt på gata i Karl Johan med en stor frykt, sine forferdlige problemer, og et håp om å endre seg.

Jeg sitter dypt i en lenestol inne på rommet hennes. Det er 8. mai, og i hver nyhetssending har jeg hørt ord om fred og frihet. Jeg har stilt henne spørsmålene: ”Hvorfor begynte du med heroin da du var tolv? Klarer du å fortelle meg om livet som prostituert?”

Burde jeg brutt sammen i gråt? Burde jeg ha stukket frem en hånd og sagt: ”Stakkars deg?”. Jeg har ikke funnet noen uttrykk, bare spørsmål.

Rommet hennes er tomt, nesten uten noe personlig særpreg. Kanskje det er fordi hun selv ikke er sikker på hvem hun er, eller at hun bare ikke klarer å føle seg hjemme. Over sengen hennes henger det et kort: ”Elsk meg mest når jeg fortjener det minst, det er da jeg trenger det mest.” Hun er seksten år og vet hva hun drømmer om.

I tussmørket ved midnatt slår musikken igjennom veggen fra naborommet: dype basstrommer, piano som bare så vidt trenger igjennom treverket, skarpe trommer som øker i et voksende refreng, Kine Hellebusts nydelige stemme, i en intens hyllest til livet:

…æ snakke om å leve, æ snakke om å gje,
æ snakke om å elske, æ snakke om å se.
Æ snakke om å sønge så høgt som æ vil,
Æ snakke om å gjønge, te æ får te det æ vil…

I dette mørket, i dette huset får ordene og musikken enorm kraft. For en kontrast! Hele havet av avstand mellom misbrukerverdens brutale virkelighet og kollektivets verdier: kameratskap, felleskap, solidaritet, kamp! Det handler om å leve, det handler om oppreisning, om å få en sjanse til – på livet, ovenfor seg selv og samfunnet.

Jeg har stilt meg selv spørsmålene: ”Hvorfor gir mennesker opp? Kan man ikke klare å vise at man bryr seg litt?” Moren til en tidligere klient som var så oppgitt over sønnen sin, selv om han hadde tatt tak i problemet sitt, så på sønnen sin med skuffende øyne og sa: ”Du kommer aldri til å klare det, du er håpløs!” Det er så synd at personer er så dømmende. Selv pleier jeg å si: ”Det finnes ikke håpløse mennesker, bare håpløse situasjoner!” Det vil si at, det er ikke misbrukeren som er håpløs, men situasjonen de lever i. At de trenger en sjanse til.

Kaffekoppen står foran meg på kontorpulten min. Det ligger papirer rundt hele kontoret, nesten så jeg ikke ser tastaturet til dataen. To slitende øyne stirrer tilbake på meg i gjenskinnet i data skjermen. Det er helt stille i bygningen. Det eneste jeg hører er meg selv og tankene mine, hvordan nå frem til en så ung klient. Det, og klokka. Det virker som om arbeidsdagen var ferdig for ti millioner tikk siden.

12. mai skriver jenta et brev til meg som ligger i hylla mi da jeg kommer på jobb. I brevet står det:

”Hvor godt er det å kjenne at noen trenger deg,
at du betyr noe. Du er en brikke i et spill.
Du har medmennesker, du er et medmenneske.”


Litt lengre ned på siden hadde hun skrevet:


”Hvor godt er det å kjenne at noen trenger deg; gata trenger meg. At du betyr noe; de der ute er de eneste som ikke ser ned på meg. Du er en brikke i et spill; jeg er en del av misbrukermiljøet. Du har medmennesker; misbrukerne. Du er et medmenneske; en misbruker…

Lena”

Hun ville ikke, hun orket ikke, hun så ned på seg selv. Det gjør meg så forbana når folk ser ned på seg selv, hun hadde jo ikke noen grunn til det. Hun var annerledes, men alle er det, ingen er like.

Hva gjorde jeg feil? Var det noe jeg sa som fikk henne til å gi opp, som fikk bort det lille håpet hun hadde da jeg så henne sitte i Karl Johan?
Jeg sitter med brevet i hendene mine, jeg skjelver. Den reaksjonen har jeg aldri hatt før, så hvorfor nå? Tankene strømmer gjennom hodet mitt, jeg blir bare helt ute av meg.

Noen dager senere fikk vi en telefon fra politiet. ”Gudskjelov,” tenkte jeg. ”skal jeg komme og hente henne, eller kjører dere henne hit?” sa jeg stressende til politimannen i andre enden. Hun hadde skjønt at folk var glad i henne, hun ville følge drømmene sine, håpet var kommet tilbake. Jeg visste at hun bare trengte å komme seg litt ut og tenke over livssituasjonen sin. Politimannen sa forsiktig: ”Ehh, du, jeg tror du har misforstått. Hun ble funnet død på Oslos sentralbanestasjon for tjue minutter siden, vi prøvde å gjøre så godt vi kunne, men det hjalp dessverre ikke.” Jeg gled ned langs kontorpulten min, gråtende. Jeg ser for meg ambulansepersonalet som prøver å gjøre alt for å berge livet hennes, hun ligger der og svever mellom liv og død. Hjelpeløs og seksten år, døende på et offentlig toalett midt i Oslo sentrum. Tragisk.

Jeg løper bort til arkivrommet, drar opp den nest øverste skuffen. Der finner jeg mappa til Lena. Er det noe jeg har oversett? Jeg er jo utdannet, jeg skal ikke kunne begå sånne feil. Skyldfølelsen har bitt i meg som en slange som hugger tak i byttet sitt.

Hun døde av et skudd. Ett skudd som inneholder gift. Tragisk er det, helt jævelig. Tilbringer sine siste minutter på Oslo s, med en sprøyte i armen. Urettferdig er det.

De rister i henne, men håpet er borte. Drømmen om å kunne gå i Oslos gater som nykter, er nå knust. Håpet og drømmene er ikke der lenger.
Skjebnen valgte den korte, harde veien til henne.

mandag 4. januar 2010

Åpen og ærlig

Tulle-flørte er viktig. Spydigheter kan være morsomt. Det å si alt positivt er skummelt. Sånn føler jeg det. Usikkerheten min skinner igjennom alle frekke kommentarene mine. Jeg begynner å bli klam i fingrene, flimrer med blikket og føler meg utilpass. Irriterende.

Sett på "Angel" og les.

"Det var den gangen du sa så mye fint". (18. November innlegget). Å mer fint har jeg å si. Mer nå enn da. Men føler ett visst ubehag ved å si det til deg, eller noen andre forsåvidt. Smilet ditt får meg forsatt til å smelte, jeg liker hver berøring enda bedre.

Når øynene dine møter mine, blir jeg nervøs. Du har noe av de peneste øynene jeg har sett. Helt ærlig. Du er snill og omsorgsfull, men ikke dum snill av den grunn. Humoren din er hysterisk! Jeg ler ved bare av tanken.

Å ja, jeg har forsatt lyst til å kysse deg hver gang jeg ser deg.

Der har du det. Nå har jeg delt mine innerste tanker med deg. Sov godt, vennen.

Don't worry, be happy

Fra meg, til meg: Kunne ønske jeg var 6 år igjen, å at den største bekymringen jeg hadde var hvor vidt jeg skulle hoppe tau eller sette meg ned å tegne. Tiden går så utrolig fort; min første skoledag er som om det var i forrige måned og russetiden var i går. Nå står jeg på egene ben i den store stygge verden å føler meg som et spørsmålstegn. Jeg føler at alle raser forbi meg og gjør noe fornuftig med livet sitt, mens hos meg står ting helt stille. Dette er en av hoved årsakene til at jeg er nødt til å flytte ut i fra pike rommet. Jeg må leve et selvstendig liv og begynne å bli litt mer enn 15 år i huet.


Fra meg, til deg: Trenger du en hånd å holde i, så er jeg her. Trenger du noen råd eller tips, så spør meg. Vil du bare ha en klem, skal jeg gi deg mange. Jeg elsker å se deg smile og jeg forguder å høre latteren din. Smil til verden og verden smiler til deg. Finn frem gnisten i deg, finn frem håpet, så skal du se at alt blir mye lettere. Sett deg mål og fullfør dem. Ta en sjanse og se at det som regel har en positiv innvirkning på deg. Planlegg små ting, turer, kjøp og lignende, så har du noe å se frem til. Om du ikke gjør alle disse tingene for deg selv, så gjør de for de rundt deg som setter pris på deg som person og som er glad i deg. Gi meg et smil, og jeg blir mer glad i deg!

søndag 3. januar 2010

Searching to find


Nå er det nok. Nå vil jeg ut her i fra. Så nå er jeg på full jakt etter leilighet i Lillehammer. Det skal bli godt å kunne dusje når man vil på døgnet, lage mat når man vil, vaske klær når man vil og ikke minst komme å gå som man vil uten at NOEN bryr seg. I'm ready to take-off. Så nå har jeg sendt noen mailer, og håper på svar snarest. Så hvis det er noen der ute som vet om en koselig leilighet til en hyggelig jente på 21 år, så si i fra.


Endelig er TV'en foran sengen min fikset, så nå skal jeg kose meg med film frem til jeg sovner!

lørdag 2. januar 2010

Livet. Døden.

Dedisert til vakreste Hanna








Takk, Livet. Takk for at jeg puster, ånder og lever. Takk for at jeg kan tenke, sanse og føle all verdens tanker, sanser og følelser. Takk for at jeg finnes. Takk for at jeg kan hoppe og sprette bortover fortauet, mens jeg puster frostrøyk. Takk for at jeg kan løpe fritt rundt i nysnøen mens jeg undrer meg over hvor store snøkrystaller som daler. Takk for at jeg kan sette meg ned når jeg blir sliten, og takk for at jeg kan sove når jeg er trøtt. Takk for at jeg kan smile til mannen i gata og “dø” av latterkrampe sammen med vennene mine. Takk for at jeg kan ha det helt ålreit når jeg verken er glad eller trist. Takk for at jeg kan ha det vondt en dag, men likevel overleve. Takk for at jeg kan gråte når verden er urettferdig. Takk, Livet, for at du går videre mens sårene gror.



Takk, Døden. Takk for at du setter Livet i perpektiv. Takk for at du får meg til å kjenne at jeg lever. Takk for at du utfordrer meg til å tenke, og for at du påminner meg om hvor heldig jeg er, for det er så lett å glemme. Takk for at jeg husker å verdsette de små tingene; snøkrystaller, latter og et varmt pledd, og takk for at jeg husker å ta ekstra vare på menneskene rundt meg. Takk for at du får meg til å glemme overfladiske problemer, og takk for at du får meg til å tilgi alt som har vært. Takk for at du får meg til å innse at Livet er kort, og at vi må leve hver dag som den siste.



Takk, Livet. Takk, Døden. Takk for at dere spiller på lag, for uten hverandre hadde ingen av dere (eller oss) eksistert.

är det så det känns att vara lycklig?


Spotify med verdens beste spilleliste, pappa lager biff og kosedressen er på! Nest siste fri dagen før den grå og kjedelige hverdagen begynner. I kveld skal jeg kose meg masse med Silja. Vi skal være matvrak som vanlig. Love.


Gleder meg masse til i morgen, for da skal vi ake! Jippi. Små barn, store gleder! Så langt digger jeg 2010. Tror det blir ett bra år med mye moro.


Ha en trevlig kväll alla tillsammans!

Happy new year og sånn


Først og fremst; godt nyttår alle sammen! Mitt nyttårs forsett i år er å starte ett nytt og bedre liv. Høres ikke det bra ut? Jeg skulle liksom slutte å røyke, men det passa seg ikke. Hehe. Men skal kutte ned på alkoholforbruket, begynne å trene og være blid hele tiden!


Min nyttårsaften var preget av kalkun, alkohol, venner, musikk og masse god saus! Nam... De fleste var visst gira på å tilbringe 2010's første timer på by'n (noe jeg ikke var såå happy for) så da ble det Brennis på hele gjengen. Kjedelig!


Ellers så har min romjul bestått av smertestillende, hostesaft, snørr, feber og deprimerende stemning. Typisk at jeg skulle bli syk i jula av alle ting. Thanx! Men inniblant all hostinga og nysinga har jeg hatt noen latterkuler, litt alkohol og vært relativt "aktiv".