tirsdag 2. februar 2010

Hvis du visste at dette var din siste dag på jorden?


Hva ville du gjort, tenkt, hva ville vært din konklusjon, ville noen savnet deg, hvem elsket du mest?


Jeg satt og tenkte på dette og fikk nesten litt panikk. Om man ikke er Barack Obama, hva etterlater jeg meg om jeg dør i morgen? For det kan skje, du tror ikke det er deg før du er der.


Midt i livet kanskje, da du innser at alt du har oppnådd har mest sannsynlig vært for deg selv. Du har vært stor fornøyd med en over gjennomsnittet bra jobb og kanskje et hus. Og så har det sagt stopp i livet ditt. Og du har blitt fornøyd, selv om du sverget på å aldri bli A4. En robot i samfunnet. En av de som får det til å gå rundt. Full av informasjon du skal vite som gangetabellen og religion, et hus fullt av de rette møblene, og alle de rette klærne, det rette bestikket, de rette hobbyene. Du er som du har hørt og lært du skal være. Suksessfull.


Så dør du. Helt ærlig, et menneskeliv er som en løves liv, en edderkopp, eller en fugl. Vi kan kanskje tenke mer, men målet er det samme. Alle vil overleve i miljøet sitt. OG jeg sitter igjen med et inntrykk av at mennesker i seg selv ikke greier å leve sammen uten krig, sult og ødeleggelse.


Vi er den rasen som har faktisk greid å skade selve jorden vi går på. Vi ødelegger, for oss selv og andre raser. Ja, for jorden selv. Hva hjelper det da med velferdsystemer, artister og familier? Alt er liksom laget slik at vi kan "leve" med hvor ille verden står til. De tingene vi burde fokusere på, er blitt akseptert. Det er bare sånn at noen er fattig, det er bare sånn at noen steder kan man voldta alle kvinner og barn man ser, det er bare sånn at isbjørnene blir utryddet pga forurensing, det er bare sånn fordi vi er mennesker og alt må gå sin gang. Sånn er det bare!


Med tanke på situasjonen burde hele verden demonstrere, stå på felles grunn, tilbake til basis. Hvordan kan mennesker ønske å skade hverandre? Jeg er så forvirret. Er det sånn at mennesker blir gode eller onde ut i fra hvordan de blir sosialisert i oppveksten? At du kunne vært en helt annen om det ikke var for normene i ditt samfunn, og selve sjelen, selve dyret i deg er villt og ubestyrelig?


Om kjæresten din var en barnesoldat i et fattig land ville han drept og voldtatt som det passet han? At pappaen din ville stukket fra deg om du fikk Aids og dere bodde i Romania? At moren din ville solgt deg om dere bodde i Kina?


Hvis du døde, hadde livet ditt vært forgjeves, og ville kloden kanskje hatt det bedre, om ingen mennesker sto opp av sengen sin i morgen og aldri våknet igjen?


For la oss innse det, den nyter ikke godt av sladderbladene våre, av kinoforestillinger, biler, presidenter, bøker, våpen, klær, og alt det andre mennesker får hverdagen til å virke meningsfull med.


Har vi rett til å leve slik vi gjør her i Norge på bekostning av andre menneskers nød og jordkloden selv? Hvis dette var din og alle menneskers siste dag hvis du var tvunget til å være 100% deg selv, helt ærlig, uten å tenke på karriere, normer, regler og fremtid. Prøv å fri deg fra omstendighetene og vær en selvstendig stor tenker. Vær ditt egentlige deg. Se på stjernene og universet. Gjenfød deg selv på en måte, på den måten du var ment å være hele tiden, deg selv. Hva ville du gjort og tenkt?


Mange problemstillinger, og ingen konklusjon. I dag vil jeg ikke stå opp av sengen. Hvorfor? Det vet jeg ikke, jeg vil bare dra dyna godt over hodet og bli der. Jeg hater denne følelsen. Følelsen av å ikke ha en grunn fo å stå opp. Det er derfor jeg kom til å tenke på om hvis jeg visste at dette var min siste dag, er jeg da fornøyd med det jeg har oppnådd her i verden? Nei, overhode ikke. Derfor skal jeg stå opp å gjøre noe med det! Motivert og inspirert.


For tenk på de menneskene som ligger der, i sengen og faktisk vil stå opp, men som ikke er i stand til det? De som ligger å vet at de har kort tid igjen, tenker at de ikke er fornøyd med sine handlinger her på jorden, men som ikke får gjort noe med det?


Jeg vil ikke havne i den type situasjon, derfor er jeg på vei ut av sengen i dette øyeblikk. Å til dere som kjenner noen som ligger der og ikke har muligheten; vis dem at du virkelig setter pris på at du kan, og del alle verdens lukter, smaker, lyder og opplevelser med de! Å gjør det fort, i tilfelle; If today was your last day!

2 kommentarer:

  1. så utrolig bra skrevet. Reflektert og fint. Virkelig noe å tenke over! Den sangen er kjempe bra :-)

    -Susanne

    SvarSlett
  2. Caroline3/2/10 03:58

    Takk Susanne:) Sangen er rå fin :)

    SvarSlett